Bilder av mat fra Japan. Rett og slett

Dette innlegget er dedikert til mat vi har spist i Japan.

Dette var en lunsjmeny.
Her er det kjøttkake i brun saus med ost på toppen, Kålsalat, Kalde nudler i majones kanskje?, og spam(bogskinke) over omelegg og egg wrappet av sjøgress. Dette måltidet så ut som rett ut fra en tegneserie.
6/10

Bursdagen til Jan Robert.
Her spiste vi okonomiyaki – en slags pannekake med kål, svin og andre rare ting. Kjent som soul-food til Osaka.
Og en nudelrett med bonito-flakes – som er tørka fiskeflak.. Ikke spesielt godt, ikke spesielt vondt.

Okonomiyaki – 7/10
Nudelrett – 7/10

Edamame: Kokt med salt på. Helt nydelig.
Edamame er grønne soyabønner som er umodne.
10/10
Sake: Noen er gode, andre er ordentlig vonde, men denne var helt nydelig! Heter Goshun.
10/10

Ting på spyd. Husker ikke navnet på det.
Øverst: Gris – veldig god. 8/10
Kylling med wasabi – litt tørr. 5/10
Noe vi tror var Aorta. Altså blodårer med litt kjøtt rundt. Smaken var nydelig, teksturen var grusom for meg. Måtte spytte ut. Spiste de grønne grønnsakene i mellom stykkene. Jan Robert likte det hvis du tygde helt bakerst i munnen, ikke kjente med tungen og svelget de nesten helt. Men det var bare pga krydderet. 1/10.
Siste: vet ikke, kanskje tunge eller innvoller. Var så hardt å tygge på, måtte spytte ut dette også. Følte meg ikke særlig fancy må jeg innrømme. 1/10.

Hold dere unna innvoller og andre rare ting. De er over alt og kamuflert med masse krydder. Grøss.

fritert kylling med tartarsaus. Var skikkelig godt. men en pain in the ass å spise med spisepinner.
9/10

Ramen ❤
Helt nydelig! Jeg spiste den øverste, med noe ansjoves saus eller noe. Var helt fantstisk.
Jan Robert hadde med soyasaus. Han syntes hans var helt ok.
Igjen så legger de på Bonito-flakes, de tørkede fiskeflakene. Skjønner ikke hvorfor, men det er visste veldig populært i Japan.
Inneholdt ett egg, svinekjøtt, vårløk, tang og en søt liten hvit fiskebolle-bit med rosa spiral.
Ramen med ansjovessaus: 10/10.
Ramen med soyasaus: 5/10.

Det jeg spiser er en tradisjonell japansk dessert. Sausen er god, en søt slags karamellsaus. Deigen er bløt og soggy. Teksturen er veldig seig, som en rå, altfor bløt bolledeig. Ikke godt. 3/10.
Det Jan Robert holder er ris på pinne med kjøtt rundt, stekt i panne med nydelig marinade.
10/10.

Det er greit å få med seg at ris i Japan ikke er som ris i Norge. Risen her står oppreist av seg selv. Den er smakfull og perfekt lagd, den er ikke overkokt eller underkokt. Og du kan fint holde en klump med ris i hånda uten at den faller fra hverandre, selv om jeg ikke ser helt hvorfor man ønsker å gjøre noe slikt.

Vi har ikke kommet oss til å spise teppanyaki eller sushi ennå, så det kommer nok et innlegg til senere.

Vi elsker Japan!

Etter å ha reist i to måneder og byttet bosted hver uke siden starten, blir man litt hjemløs. Ting blir litt midlertidig og vi har følt litt på at vi ikke føler oss helt hjemme. Noe som egentlig er helt naturlig siden vi ikke er hjemme.

Noen ganger må man bare stoppe opp og ta bilder av at andre tar bilder. ❤

Men da vi kom til Japan, så var det som om en svitsj ble skrudd om, og vi begge følte oss hjemme i Japan. Selv om de færreste kan snakke engelsk, så opplever vi at dette er et sted vi trives på. Det er masse å gjøre, og et helt overveldende hav av restauranter og kafeer man kan sette seg ned og slappe av på. Vi var ti dager i Osaka, og det er ikke nok. Vi opplevde noe nytt hver dag og ble bombardert med inntrykk. Vi tok til og med en hel dag der vi kun var på hotellrommet, så på film og slappet av. For man blir sliten av veldig mange nye inntrykk. Men det er så verdt det!

Her kommer det noen bilder fra da vi besøkte Osaka castle og sakuratrærne i parken.

En av grunnene til at vi ville til Japan i April var jo selvfølgelig for å se på sakura-trær. De trærne som blomster hvert år med helt nydelige rosa blader. Så vi måtte ut og se på de! De var ikke like rosa jeg som forventet, men de var uansett veldig fine!

Her var det ett tre som var mer rosa enn de andre, så folk gikk dit for å ta bilder. Jeg elsker hun dama under treet, så det måtte dokumenteres.

Må jo også ta bilder av Jan Robert under et sånt tre! Bak han er det området som Osaka castle står.

Dette bildet tok jeg! Var fornøyd med det.

Og her har du et bilde tatt av jan Robert! av samme slott. Lurer på hvem som er fotografen av oss altså.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg er på mobilen og ikke ser på den fantastiske utsikten, så er det fordi jeg sjekket om det var noen Pokemon i nærheten. Vi spiller Pokemon go, og da kan man aldri la en mulighet gå fra seg.

Litt rosa er trærne! Men det var bikkjekaldt den dagen, så selv om jeg ser superkul ut på bildet, så frøs jeg som en dust.

Inne i Slottet er det viktig å følge reglene. Her var det ikke lov å gå oppover i trappene, kun ned.

Dette var en veldig fin dag. Kaldt som fy, men det glemmer man jo når man ikke lenger kan føle fingrene sine. Vi kommer jo fra varmere strøk og har ikke pakket med oss varme nok klær, så det er forståelig at vi fryser litt. Men alle japanerne her kler seg i mindre klær enn oss, og det skjønner vi ikke. De kan jo bare gå hjem og ta på seg mer klær. Men det gjør de ikke. 10 grader og regn = Sommerkjole og en lett genser. De er gærne.

Jan Robert har fått kjøpt seg masse fine klær og en varm og fin jakke, så han har det prima. Jeg har ikke funnet en eneste jakke her som varmer mer enn olajakka jeg har med, så jeg får klare meg. Jeg har fått kjøpt meg en fin sommerkjole da, for de dagene det er varmt. Det er nesten bare det de selger i dette landet. Tror de inderlig ønsker sommer nå.

Første dagen i Osaka

Etter en lang flytur fra Hong Kong, 4,5 timer, en god stund i immigrasjonen på flyplassen, og en god halvtime der vi prøvde å få det nye SIM-kortet til å fungere ( som vi ikke fikk til så vi endte opp med å kjøpe nye SIM-kort av en hyggelig mann i en skranke. Pro-tip: ALDRI kjøp SIM-kort fra automat. Driten funker ikke, og du ender opp med å betale dobbelt! for du må jo ha et nytt SIM-kort som faktisk virker!) Etter at vi hadde tilgang til Internett prøvde vi å finne veien tl byen. Det er ikke spesielt vanskelig, men nesten ingen snakker engelsk og vi begynte å bli ganske så slitne både i hodet og kroppen, så det var litt stress. Vi fant et tog som tok oss in til byen. Togturen tok en time og vi måtte stå store deler av turen da det var ganske fullt, men nå var vi i Japan. Så humøret holdt seg oppe.

Klokken begynte å nærme seg sent, hvertfall for oss som hadde hatt en lang dag med reise. Så vi ble ganske fornøyde da det ikke var altfor vanskelig å finne leiligheten fra togstasjonen. Bare ti minutter å gå! Kjempedeilig. Vi kom fram til dit det sto at vi skulle, men vi fant ingen leilighet. Jeg dobbeltsjekket adressen og vi fikk beskjed om at det var akkurat her vi skulle bo. Rart.

Dette var utsikten fra adressen vi skulle bo på. Ikke noe leilighet i nærheten her nei.

Så innså jeg noe.. Vi fikk beskjed fra utleier fra Airbnb at adressen oppgitt i appen avvek fra den faktiske adressen og at vi måtte bruke en ny adresse han ga oss for å finne frem. Dette hadde jeg lest men ikke helt fått med meg. For han skrev det ikke like rett frem som jeg gjorde nå. . Oops.

Den nye adressen viste at vi var 30 min unna (!!) dit vi skulle. Fadern. Jan Robert var ikke særlig imponert over mine navigasjonsevner akkurat da, det var ikke jeg heller. Stakkars!

Jeg prøvde å holde humøret oppe, og var positiv i bøtter og spann, men må innrømme at jeg gjerne skulle vært uten den opplevelsen der. Vi endte opp med å drasse med oss koffertene og våre slitne kropper ned på en fullstendig ukjent t-banestasjon, og måtte finne ut hvordan vi betalte, hvor vi skulle og hvordan man bytter linjer. Men vi kom oss frem til riktig stasjon.

Så sto vi vel i 15 min å prøvde å finne bygningen vi skulle bo i. Vi klødde oss i hodet og gikk frem og tilbake flere ganger, før vi innså at vi sto på fremsiden av riktig bygning, og at vi måtte gå inn baksiden. Akkurat som om det er noe som er logisk. Men nå var vi ihvertfall fremme! Endelig!

Inn dit skulle vi! Inn den trange gangen for å finne frem til inngangen til leiligheten!

Vi finner nøklene som er i en nøkkelboks og låser opp døren!

Det første vi ser nå vi kommer inn, hva tror dere? Et kjøleskap! Som blokkerer godt over halve inngangsdøra! Og nei, den var ikke plassert feil eller hadde gått dit av seg selv, det var der den bodde! Så liten var leiligheten! 😂 vi måtte ta av oss ryggsekkene våre for å komme oss inn. Leiligheten kan ikke ha vært større enn 12 kvadratmeter, maks! Vi ble litt paffe av størrelsen på leiligheten og utformelsen, men vi lærte oss å like den! Koffertene våre måtte stå i gangen, for det var ikke plass i stua /soverommet, men da blokkerte de for både dodøren og kjøleskapsdøren!! Men NÅ VAR VI I JAPAN!!

Spenstige løsninger må til når det er trangt om plassen.

Her er dusjen og «badekaret.» Ble dessverre ingen bad på oss i denne leiligheten. Var nok litt for liten.

Toalettet fikk sitt eget lille rom, så det var koselig for den. Håndvask måtte gjøres i kjøkkenvasken.

Senga var litt for liten for oss begge, vi tror den var 1,20m , og vi er vant til 1,80m. Så En sv oss måtte sove på sovesofaen! Og det er greit det, for den kunne legges ut og bli stor. Bare et problem med det.. det var ikke plass på rommet til å brette den ut.. for da kunne man ikke gå ut av rommet, for den blokkerte for døra! Så vi sov litt sånn her og der, litt på en liten sovesofa som ikke var lagt ut, og litt på en seng. Men det var litt sjarm også. Vi klagde ikke.. så mye.