Første dagen i Osaka

Etter en lang flytur fra Hong Kong, 4,5 timer, en god stund i immigrasjonen på flyplassen, og en god halvtime der vi prøvde å få det nye SIM-kortet til å fungere ( som vi ikke fikk til så vi endte opp med å kjøpe nye SIM-kort av en hyggelig mann i en skranke. Pro-tip: ALDRI kjøp SIM-kort fra automat. Driten funker ikke, og du ender opp med å betale dobbelt! for du må jo ha et nytt SIM-kort som faktisk virker!) Etter at vi hadde tilgang til Internett prøvde vi å finne veien tl byen. Det er ikke spesielt vanskelig, men nesten ingen snakker engelsk og vi begynte å bli ganske så slitne både i hodet og kroppen, så det var litt stress. Vi fant et tog som tok oss in til byen. Togturen tok en time og vi måtte stå store deler av turen da det var ganske fullt, men nå var vi i Japan. Så humøret holdt seg oppe.

Klokken begynte å nærme seg sent, hvertfall for oss som hadde hatt en lang dag med reise. Så vi ble ganske fornøyde da det ikke var altfor vanskelig å finne leiligheten fra togstasjonen. Bare ti minutter å gå! Kjempedeilig. Vi kom fram til dit det sto at vi skulle, men vi fant ingen leilighet. Jeg dobbeltsjekket adressen og vi fikk beskjed om at det var akkurat her vi skulle bo. Rart.

Dette var utsikten fra adressen vi skulle bo på. Ikke noe leilighet i nærheten her nei.

Så innså jeg noe.. Vi fikk beskjed fra utleier fra Airbnb at adressen oppgitt i appen avvek fra den faktiske adressen og at vi måtte bruke en ny adresse han ga oss for å finne frem. Dette hadde jeg lest men ikke helt fått med meg. For han skrev det ikke like rett frem som jeg gjorde nå. . Oops.

Den nye adressen viste at vi var 30 min unna (!!) dit vi skulle. Fadern. Jan Robert var ikke særlig imponert over mine navigasjonsevner akkurat da, det var ikke jeg heller. Stakkars!

Jeg prøvde å holde humøret oppe, og var positiv i bøtter og spann, men må innrømme at jeg gjerne skulle vært uten den opplevelsen der. Vi endte opp med å drasse med oss koffertene og våre slitne kropper ned på en fullstendig ukjent t-banestasjon, og måtte finne ut hvordan vi betalte, hvor vi skulle og hvordan man bytter linjer. Men vi kom oss frem til riktig stasjon.

Så sto vi vel i 15 min å prøvde å finne bygningen vi skulle bo i. Vi klødde oss i hodet og gikk frem og tilbake flere ganger, før vi innså at vi sto på fremsiden av riktig bygning, og at vi måtte gå inn baksiden. Akkurat som om det er noe som er logisk. Men nå var vi ihvertfall fremme! Endelig!

Inn dit skulle vi! Inn den trange gangen for å finne frem til inngangen til leiligheten! 

Vi finner nøklene som er i en nøkkelboks og låser opp døren!

Det første vi ser nå vi kommer inn, hva tror dere? Et kjøleskap! Som blokkerer godt over halve inngangsdøra! Og nei, den var ikke plassert feil eller hadde gått dit av seg selv, det var der den bodde! Så liten var leiligheten! 😂 vi måtte ta av oss ryggsekkene våre for å komme oss inn. Leiligheten kan ikke ha vært større enn 12 kvadratmeter, maks! Vi ble litt paffe av størrelsen på leiligheten og utformelsen, men vi lærte oss å like den! Koffertene våre måtte stå i gangen, for det var ikke plass i stua /soverommet, men da blokkerte de for både dodøren og kjøleskapsdøren!! Men NÅ VAR VI I JAPAN!! 

Spenstige løsninger må til når det er trangt om plassen.

Her er dusjen og «badekaret.» Ble dessverre ingen bad på oss i denne leiligheten. Var nok litt for liten.

Toalettet fikk sitt eget lille rom, så det var koselig for den. Håndvask måtte gjøres i kjøkkenvasken.

Senga var litt for liten for oss begge, vi tror den var 1,20m , og vi er vant til 1,80m. Så En sv oss måtte sove på sovesofaen! Og det er greit det, for den kunne legges ut og bli stor. Bare et problem med det.. det var ikke plass på rommet til å brette den ut.. for da kunne man ikke gå ut av rommet, for den blokkerte for døra! Så vi sov litt sånn her og der, litt på en liten sovesofa som ikke var lagt ut, og litt på en seng. Men det var litt sjarm også. Vi klagde ikke.. så mye.